Andakt

2 Kor 5,19-20 sier det slik: Fordi Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss; vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!
C.O. Rosenius skriver slik: Gud er allerede forlikt med dere. Nå må dere la dere forlike med Gud, så er alt vel. Kom tilbake, dere bortkomne! Faderens favn har lenge stått åpen for dere. Faderhuset og den beste kledningen har ventet på dere lenge. Dere behøver ikke å gjøre det aller minste for å bli forlikt med Faderen. Han var nemlig i Kristus og forlikte verden med seg selv. Men nå må dere la dere forlike med Gud!
Her ser vi at evangeliet ikke er et løfte, men budskap om et allerede oppfylt løfte. Evangeliet handler ikke om noe som skal skje. Det er, som Luther sier, budskap om noe som har skjedd, og som er til, enten vi tar imot det eller ikke. Det er like virkelig enten vi tror eller ikke.
For de mange, mange som aldri i evangeliet har sett noe evangelium, noe glede- lig og trøstefullt budskap om forløsning,

ligger det mørke over dette punkt. De ten­ker alltid at Gud skal forsones, og synden skal slettes ut. De ser ikke at Gud er forsonet, og at synden er utslettet. Men på den måten blir det ikke noe evangelium for dem, og slik taler heller ikke Guds ord. Evangeliet er et gledelig budskap om noe som allerede er gjort, – dette som hendte utenfor byporten i Jerusalem på den store forsoningsdagen.
Evangeliet sier: Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv. Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender.

Måtte vi da tro og komme i hu at hele verdens synd, også den som engster og plager oss, ble utslettet ved Kristi død, og senket i havets dyp for snart to tusen år siden!
Det skulle bli et virkelig evangelium.

Dette halvåret er det 288 personer som har sagt ja til Jesus for første gang. Omtrent likelig fordelt mellom kvinner og menn. 114 av dem kommer fra en muslimsk bakgrunn og 109 fra sekten Only Jesus. Det er en sekt som fornekter treenigheten. Det kommer også en god del fra en tradisjonell stammereligion, kalt Mandoyu.
Når en legger til de som kommer tilbake til kristen tro etter et frafall, er det 488 personer som er lagt til menighetene dette halvåret.
Det er ikke tall som kan sammenlignes med det vi leser om i Apostelgjerningene fra 1. pinsedag, men vi synes det er store tall, likevel. Tenk- nesten 500 nye lagt til menighetene dette første halvåret 2025. Og det er bare i de 62 menighetene som “våre” evangelister representerer! Guds rike går fram, evangeliet utbres i hast!
“Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” Matt 24,14
På Bibelskolen i Wadera har 15 elever blitt uteksaminert denne våren. Hele staben på bibelskolen der er lønnet med midler fra Flymisjonen.
I tillegg betaler vi alle utgifter for fire bachelor-studenter på Tabor Evangelical College i Hawassa. Og to nye har bestått opptaksprøvene og er klare til å begynne sitt 4-årige studieopphold til høsten.
Omtrent 175.000,- norske kroner er overført til Synodekontoret i Adola, disse 6 første månedene i år. Så blir det etter planen, og om Gud vil, et noe større beløp for høsthalvåret. Sommerkurset skal finansieres og flere studenter er i gang med høyere utdanning.
Vi tar med noen flere utdrag fra rapporten:

30 år i evangeliets tjeneste.
Stiftelsen har hatt arbeid i Wadera og Harakello siden 1993. I over tre ti-år har evangelistene gitt av sin tid og sine krefter for å spre de gode nyhetene om Jesus Kristus til unådde bygder og landsbyer i disse områdene.
Det begynte med at 15 evangelister ble sendt ut i Wadera distriktet og 4 i Harakello.
Gjennom medgang og motgang har Gud trofast utvidet området og virkningen av arbeidet.
I dag er det 68 fulltids arbeidere: 33 evangelister i Wadera, 17 i Harakello, 12 i Girja, 4 lærere og 1 altmuligperson ved Wadera Bibelskole, og 1 koordinator/tilrettelegger/oppfølger/rådgiver.
Og tenk!! 17 av disse har vært med helt fra begynnelsen i 1993! Deres trofasthet og hengivenhet for evangeliet er sannelig til inspirasjon for den oppvoksende gene­rasjon.
Dette evangelist-arbeidet har resultert i en stor økning i menigheter.
I starten var det bare 21 menigheter i Wadera. I dag er 75 menigheter, 18 prekeplasser og 29 outreach steder.
Likeledes har Harakello vokst fra 4 menigheter i 1993 til 34 menigheter, 6 prekeplasser og 14 outreach steder.
Girja ble skilt ut fra Wadera og har 17 menigheter, 13 prekeplasser og 4 outreach steder. Alle disse 17 er resultat av arbeidet til Flymisjonens evangelister.
Om Gud gir tid og anledning, vil det fra desember 2025 bli skilt ut et nytt område fra Wadera: Shakiso Bulalla. Alle menig-hetene der vil også være resultat av arbeidet til “våre” evangelister. Tenk for en utrolig fortelling om vekst i arbeidet!

Arbeidet med å utruste og dyktiggjøre arbeiderne.
For å utdanne evangelister og menighets-ledere ble Wadera bibelskole etablert 2016. Siden da har 144 studenter blitt uteksaminert.
I tillegg har Sommertrenings-programmet gitt flere tusen lekfolk, menighets­ledere, evangelister og pastorer en innføring i grunnleggende kunnskaper. Dette programmet har styrket lokale menigheter, utvidet kapasiteten til evangelistene og lagt grunnlaget for en stiftelse med mål om fremtidig menighetsvekst.
Nå er det også satt i gang et program for høyere teologisk utdannelse. 4 studenter begynte i fjor på 4-årig bachelor-utdannelse i teologi ved Tabor Evangelical College. To nye vil bli sendt hver høst framover. Det betyr at høsten -25 vil vi underholde 6 studenter, høsten -26 vil vi underholde 8 studenter, høsten -27 blir det totalt 10 studenter. Så vil de 4 første bli uteksaminert våren -28, så fra høsten -28 vil det være 8 studenter som blir under-holdt. Da har vi forhåpentlig en rutine som tilsier at vi til enhver tid etter det vil ha 8 studenter ved Tabor Evangelical College.

Utfordringer dette halvåret:

Konflikter og uroligheter:
Uroligheter i hele Wadera, Harakello og Girja distrikter har vanskeliggjort mobiliteten og outreach arbeidet.

Vanskelig infrastruktur.:
Elendige veier, mangel på strøm og upå-litelig nettverk.

Inflasjon: Alle priser går opp. Dette medfører mangel på mobiltelefoner og elementært digitalt utstyr i utkantområdene.

Forfølgelse:
De som konverterer fra Islam og fra stammereligioner blir møtt med diskriminering, trusler og avvisning.

Kondolanse:
Vi mistet en evangelist denne våren. Haro Jarso omkom i en bilulykke. Han var passasjer i en minibuss som var involvert i en trafikkulykke.

Bønneemner:
“Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!” Joh 4,35

• Åndelig fornyelse og pågangsmot for alle evangelistene.
• Fred og forsoning i alle konfliktområdene i Etiopia.
• Tilfredsstillende infrastruktur og utstyr til tjenesten.
• Styrke til de troende, så de de kan bli stående gjennom forfølgelse.
• Fortsatt støtte til bibelskolen og til utdannings-stipender.

Av: Safayi Halake, koordinator.

Evangelister og pastorer samlet på menighetssenteret til opplæring. Fokus på styrking av evangelisering-arbeidet, og rapporteringssystemene. Bildet viser evangelistene og pastorene i Wadera distriktet.

Studenter ved Tabor Evangelical College

De følgende fotografiene viser studentene ved Tabor Evangelical College, som alle har fått studiestipend fra stiftelsen.
Fire av disse er ferdige med første året i et fireårig teologistudium som leder fram til en bachelorgrad. De to siste begynte på studiet nå i høst.

På bildet ser vi Ashiya. Hun kommer fra en muslimsk bakgrunn, men har nå mottatt Jesus Kristus som sin frelser. Familien hennes var strengt konservative muslimer.
Etter å ha hørt evangeliet forkynt en tid tok hun den modige avgjørelsen om å følge Jesus. Men på grunn av familien må hun holde dette hemmelig. Hun går nå på konfirmasjonskurs i en menighet i Wadera. Husk på henne i bønnene deres. Be om styrke, mot og åndelig vekst.

Boru og kona Gelgalu har tatt imot Jesus som sin frelser. De har sin bakgrunn fra den tradisjonelle guji oromo-religionen, Mandoyu. Boru er en respektert eldste i sitt lokalsamfunn. De ble omvendt ved det evangeliske arbeidet.

Reisebrev
Vi var to frå styret som la ut på Etiopia-tur fredag den 1. august. Det er alltid med mange tankar i hovudet ein tar ut på slikt. Ei lang, og litt slitsam reise er ikkje det ein gler seg mest til. Gamle folk og nattflyging på økonomiklasse er ikkje den mest lukkelege kombinasjonen. Men alternativa er ikkje mange, og reise-målet lokkar så sterkt at reise-middelet blir tillagt mindre vekt.

Og målet var sommarkurset for evangelistar og eldste som skulle gjennomførast i Adola (tidlegare Kibre Mengist).

Kvar sommar gjennom mange år nå har evangelistane + staben ved bibelskulen i Wadera, som stiftelsen støttar opp om, samla seg til eit ‘arbeidartreff’ med åndeleg og fagleg påfyll. Dei siste åra har og eldste og leiarar frå dei menighetene i MekaneYesus-kyrkja som dei tilhøyrer, blitt inviterte med. Det tykkjer vi er ein god modell. Det skaper samhald og einskap om det oppdraget ein er saman om: Å nå vidare ut med den gode bodskapen om frelsa i Jesus Kristus.

Vi landa litt forseinka i Addis Abeba tidleg morgon den 2. august. Då er det godt å bli møtt av ein trufast sjåfør og hjelpesmann, Selamyihun. “Eg kjenner det helst som at eg òg er ein del av denne misjonen,” sa han undervegs denne gongen. Og det var positivt meint og sagt av ein som høyrer til i den etiopisk ortodokse kyrkja.
Vi kjørte opp til Solomon Bogale sitt hus oppunder Entoto. Huset ligg på 2800 meters høgd og har utsyn over byen. Solomon er kontaktmann for stiftelsen i Etiopia. Han er nå pensjonist, men har vore tilsett ved NLM sitt hovudkontor i Etiopia i over 20 år. Og han har hatt mange og viktige posisjonar sentralt i MekaneYesus-kyrkja. I ulike råd og utval, i menighetssamanheng og i Dassc (kyrkja si prosjekt-avdeling). Så han har eit stort kontaktnett, stor kunnskap om kyrkja og er ein åndeleg leiartype. Betre kontakperson kunne stiftelsen knapt fått! Det er ei stor velsigning for arbeidet å ha han som koordinator og rådgjevar.

Etter frokost i heimen til Solomon starta vi på kjøreturen sørover til Hawassa. Eg tykkjer desse litt lange og lenge-varande kjøreturane er ei like stor oppleving kvar gong. Folkelivet, folkemengda, natur, lydar og lukter strøymer på, uavlateleg. Det tek liksom aldri slutt. Inntrykka er mange og sterke. Alt er så annleis enn her i landet. Men så rikt, så flott og samtidig så påtrengande samansett. Her er det folk som tydeleg ikkje høyrer til dei rike i verda, samtidig som nye bygningar og nye, flotte vegar minner om at nokre disponerer store pengeverdiar og. Og eselkjerrer, trillebårer med bananer og løk, saue- og storfeflokkar på veg til drikkeplassar kjempar alle om plass i den same vegbana som minibussar og privatbilar. Mangfaldet er stort!

Vel framme i Hawassa tok vi inn på eit lite hotell i sentrum. Ein gong var det nytt og fint, men vedlikehald kan vere ei stor utfordring.. Nå er myggnetta over sengene holete, og samlar heller fleire mygg enn dei stenger ute. Men maten er god og gjestfriheten langt over normalen!

Søndagen tok vi på gudsteneste i synode­kyrkja. Eg skulle ynskt de kunne vore med! Fullsett kyrkje, ei god preike og nattverd etter det. Dei hadde fylt seks nattverdskalkar(slike runde boksar med plass til 36 nattverdsbeger i), men gjekk tomme før køen var slutt. Så etter ein pause med etterfylling blei nattverden ferdig. Fin sang frå sangboka under den høgtidelege stunda. Ein rikdom å få vere med!

Måndagsmorgonen starta kjøreturen sør-austover mot Adola. Den gode vegen er bytta ut med holete, sundkjørt asfalt. Det går langt fortare å kjøre motorsykkel med 5 passasjerar enn farten me klarer med minibussen. Men me sniglar oss fram, sakte men sikkert. Full tank med diesel har me og. Selamyihun stod heile sundags ettermiddag i drivstoffkø i Hawassa. Og han lukkast til slutt. Fekk fylt opp tanken, så nå har me nok til å komma til Adola og Shakiso, og litt på heimveg. Me håpar å finne ein stasjon til lenger sør, som har diesel å selje…

Vel framme i Gore, grensebyen mellom Sidamo og Oromia, møter synodepresident Gelo oss. Han har ‘haika’ med nokre frå syno­den som skal til Hawassa og Addis Abeba. Nå går han over i vår bil, og blir me oss tilbake til Shakiso. Han er kraftig forkjøla, og skulle helst ha halde senga. Men han har hengt på seg munnbind for å beskytte oss. Kryp bak i minibussen og svarar av og til på telefonanrop. Tenk- han ofrar så mykje for at me skal kjenne oss velkomne og trygge! Og det gjer me verkeleg. Begge deler; velkomne og trygge. Kontrollpostane langs vegen er nesten alle borte, og ingen ber oss om å gå ut av bussen, ingen kontrollerer reisebaggasjen. Vi er nesten tilbake til ‘normalen’, slik det var for 5-6 år sidan.

Vel framme i Shakiso tek vi som vanleg inn på Heluya Hotel. Etter innsjekk er det å streve seg opp i 4. etasje. Heisen har aldri virka, heller ikkje nå. Og i 1800-meters høgd blir det reine treningsøkta.
Men vi har det godt. Får fine rom og godt stell.

Tirsdagsmorgonen startar sommarkurset. 45 minutt andakt kvar morgon, så kaffipause og prat før ‘førelesingane’ tek til. Vi møter kjente og nye fjes, helsar og kjenner oss som del av fellesskapen, sjølv om språkbarrieren er vanskeleg å komme rundt.

De skulle høyrt sangen! Når rommet blir fylt av mannsstemmer i samklang.
Første dagen song dei: “Han har samlet oss, sitt eget folk, fra forskjellige steder. Strakt ut sin velsignende hånd over oss. Velsignet være Ham som lar oss møtes! Vi vil evig lovprise deg!”

Og dei andre dagane: “Gud er ikke langt borte, Han er nær oss. Når vi roper så svarer Han. Uten tvil, dette er sant og skrevet i Hans Ord.”

Og dagen dei skulle reise heimatt lydde det:

“Vi fortsetter å tjene i Hans arbeid. Vår sjel er frelst ved Guds Sønn.”

Tenk å få vere med i arbeidet i Herrens vingard! Dei strevar og har mange vanskelege dagar, borte frå familie og venner. Men dei syng om å halde fram. For dei har sett og møtt Frelsaren. Og det brenn dei etter å fortelje vidare: Vi har møtt ein som er sterkare enn Satan, som elskar oss og gav livet sitt for at vi skulle få fred!

Så får vi del i velsigninga det er å komme saman. Dei står i førstelinja i striden. Vi kan berre bakke opp med forbønn og litt pengar.

Takk for at du vil vere med i dette arbeidet! Og takk for at vi fekk reise og representere dykk, helse frå dykk og fortelje om det som skjer i Noreg. Vi har mange helsingar og takk med tilbake.

Anders og Jarle