Vennebrev desember 2024

Kjære alle venner av Flymisjonen – Evangeliet til muslimene.
Først vil vi takke alle givere. Uten dere hadde det ikke vært mulig å lønne så mange evangelister. Det er et stort
arbeid vi får lov til å være med på.
Tenk at vi når mennesker i Sør-Etiopia som hungrer etter å få høre Guds Ord. Tilbakemeldingen er overveldende.
Mange blir frelst, og mange kommer tilbake, etter å ha falt fra.
62 evangelister når nå ut, ut til mennesker som må bli frelst før Jesus kommer igjen.
Disse oppsøker områder der det bare er hedenskap, der djevelen eier menneskene. Besatte som ville vært
uten håp – uten å få høre om Jesus som er sterkere enn han. Når evangelistene våre går inn i disse områdene kjenner
de hver gang på hva det vil si å møte vonde åndsmakter. Derfor må vi be til Gud om at han gir dem det de trenger
for å stå i denne kampen dag for dag.
Når vi får høre og lese om enkeltmennesker som blir frelst, og om hvilke forhold de har levd under, må vi prise
og takke vår Gud i Himmelen for at Guds Ord kom til Norges fjell og daler, og nådde våre foreldre og vår generasjon.
Han lengter også etter å nå våre barn og barnebarn.
At Jesus har frelst deg og meg, er under over under. Vi står sammen i bønn om at Herren må få nå flest
mulig, der ute og her hjemme, før Jesus kommer igjen i sky, for å dømme levende og døde. “For vi skal alle
åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten
godt eller ondt.” 2 Kor. 5,10
Vi vil i disse juletider minnes Jesu Kristi komme til oss mennesker, for å ta hele verdens synd på seg, og åpne
veien til Himmelen. Han kom fra Guds Himmel som var uten synd, ned til vår arme og syndige jord. Jesus led døden
for oss alle, forat vi skulle få en åpen vei til Himmelen. “For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble
lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Efes. 1,4)
“Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.” (Gal 4,4)
“Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.”
(Luk 1, 31) Av Jarle Goa

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
i fra dens dype fall.

Hans navn skal kalles Jesus,
det er et frelsernavn,
ham selv til evig ære
og oss til evig gavn.
Og oss til evig gavn.

Hans navn skal kalles Jesus!
For verden er i nød,
og ingen annen frelser
Den ut av dom og død.
Hans navn skal kalles Jesus,

For han av Gud er sendtå knuse syndens velde, få sorg til glede vendt.Gud har mange navn i Bibelen. Han
kalles både evig Far, veldig Gud, Konge og Fredsfyrste. Allerede Jesaja ser at Jesus skal komme: “For et barn er oss
født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste.” (Jes 9,6). Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss. Evangeliet om Jesus er en Guds kraft til
frelse for alle som tror. (Rom. 1,16).
Sang av Bernhard Fjærestrand

Bildet er fra klasserommet der alle studentene ved bibelskolen i Wadera er samlet.
For skoleåret 2024/2025.

Mitt fyrste møte med Etiopia.
Etter ei lang reise med fly kom me oss greit gjennom passkontroll og ut til ein morgontrøytt Addis Abeba. Eg hadde
ikkje store førestillingar om korleis det skulle vera, så eg gjekk landet, kulturen og folka ope imøte. Den fyrste me skulle
møta var sjåføren Selamyehun, og her kom kulturen og folket tilkjenne med ein gong. Å helsa i Ethiopia er å ta handa, og
så skulder mot skulder. Nært, varmt og respektfullt.
Det fyrste me gjorde var å finna ein plass å eta morgonsmat. Her gjekk me i eit lite bakeri med eteplass og bestilte noko
trygt, for våre sarte magar, eggerøra og brød, etterfulgt av etiopisk kaffe. Så var det ut for å opp-leva og sjå litt av byen.
Me reiste rundt, i ein skikkeleg storby i stor utvikling og oppussing. Veldig mykje var rive ned for å gjera det finare og
nyare. Trafikken er og eit kapittel for seg. Trafikken går nokså seint, og tilpasser seg trafikantar, det vere seg folk som går over
gata, bilar som snur på vegen, esel med kjerre eller parkerte bilar i vegen. Dette var gjennomgåande
i heile landet, vegen var for alle, og det var her livet føregjekk.
Deretter var det å innlosjera seg på hotellet, og så venta på Solomon, vår representant i Ethiopia. Me måtte kjøpa alt av
mat på restauranter og hoteller, vere seg fine og eller internasjonale, for å få mat som me forhåpentlegvis tåler. Me kunne
ikkje drikka noko som ikkje kom frå ei flaska me opna, ikkje ein gong pussa tennene med vaten frå kranen. Me kunne
heller ikkje eta salater og grønnsaker, som ikkje var varmebehandla. Heldigvis var det ikkje veldig dyrt med mat, der eit
måltid kosta frå 30-100 nok. På kvelden hadde me ein fine samtale med Solomon om kva planen var for turen, for arbeidet
og samtalane med leiarane. Eit svært godt møte der eg fekk eit godt inntrykk av Solomon
som ein veldig god person å ha med i arbeidet der nede, der han har samtaler og møter der han rådgjev og oppmuntrar
Gelo og fleire.
Dag 2: Vi starta tidleg turen nedover mot Hawassa. Det er ein ca 5-6 timar lang biltur på god veg. Ein stor del av vegen
var ein nokså nye ekspressveg. Her fekk eg sett mykje land, og dei tinga som sjokkerte meg mest var at det meste var drive
for hand, med hakke eller pløyd med oksar.
Det var enormt med jordbruk, småe flekker der dei dyrka korn eller mais for det meste, og nokre stader litt grønt landskap
med beite. Det såg ut som alle hadde 2 okser og 4 geiter, fordi det var kyr og geiter over alt. Og når me kom lengre nedover
frå Addis var det mange som hadde esel som køyretøy/lastebil.

Dag 3: Reiste med vidare sørover. Den fyrste utfordringa me hadde var å få tak i drivstoff. Dette var eit stort usikker- heitsmoment,
fordi dei fleste stasjonane hadde tomt, me køyrte i fleire timar, forbi mange byer og stasjonar utan å finna drivstoff.
Lettelsen var stor når me endeleg kom til ein stad med fekk kjøpt drivstoff. Det vart sagt at halv tank er tom tank, for ein viste
aldri når ein neste gong ein fekk tak i diesel. Det andre problemet var eit mageproblem, eg var i dårleg form, med vond
mage. Så det var ein lang dag, med elendig veg, mykje risting og humping over litt fiksa, men for det meste ikkje reparerte
hull i asfaltdekket. Me skulle møta synodepresidenten, Gelo, før me køyrte inn i oromiaområdet, for det var tryggare
å ha med ein som var derifrå, og arbeida i kyrkja. Det var ein del vegsperringar og kontrollar for å sjekka kva folk som ferdast,
og kva dei hadde med seg. Men det gjekk veldig fint for oss, både sidan me var utlendingar, og me hadde Gelo forran oss,
som sa me var gjester i MekaneYesus. Når me var nesten framme stoppa me i Adola (same by som synodekontoret
ligg) for å eta. Her blei me spandert på eit festmåltid, og mange av leiarane kom for å eta saman med oss. Magen min
var ikkje god, så eg klarte ikkje gjera så mykje ære på maten, men satte stor pris på felleskapet, treffa personane. Etter fellesskapsmåltidet
gjekk turen vidare, forbi ei gullgravingselv/ stad, og til staden me skulle bu, (Shakiso). Her fekk me noke overdådige hotellrom.
Dag 4: Denne dagen skulle me ha eit møte med synodepresident Gelo. Han gjekk gjennom historien til Flymisjonen
i Ethiopia, før han gjekk vidare til halvtårsraporten.
Så drøfta me arbeidet vidare, behov, prioriteringar. Eit veldig fint møte der me delte gleden av å arbeida
saman for Herren. Etter det inviterte Gelo oss med til ei kaffe hytte (stråhytte) litt borti gata, der me fekk ethiopisk kaffe.
Me fekk og lov til å delta på eit ungdomsarrangement i kyrkja der, koma med

helsingar og høyra på songen. Her var det ca 400 ungdomar, nokre frå kvar menigheit i området som hadde ei vekes
kurs/samling om kristent ungdomsarbeid.
Etter dette gjekk me for å få oss mangojuice, men det var lite att, så me fekk mango og avokadojuice.
Laga til oss, utspedd med flaskevatn. Etter dette tok eg og Eivind ein liten tur ut på gata/markedet, for å sjå kva som var
der. Det tok ikkje lang tid før me hadde eit heilt følge etter oss. Me følte det litt nærgåane, og gjekk tilbake til hotellet.
Dag 5: Dette var dagen me skulle få lov til å vera med på sommerskulen. Det var stort å koma der, eg følgde med som
æresgjest. Eg unnar alle å få koma inn i denne forsamlinga, gå opp midtgangen medan heile forsamlinga syng saman i
takk til Herren. Me var eitt i same ande frå me kom inn døra der. Synet, lyden og anden var ei velsigning. Dette er verkeleg
stort å få lov til å vera ein del av. Å om eg kunne forstå songen, og vera med å prisa Herren i saman med dei. Me fekk lov å
koma med helsingar til dei, på engelsk, som vart tolka til amharisk. Etter det tala Anders om disippelgjering. Her hadde
han to fine økter om å veksa inn i Ordet, som har Livet i seg, å leva i syndenes forlatelse, for at Gud skal få ta bustad i
oss, slik at han kan verka i oss til hjelp og glede for dei andre. Disippelgjering er fyrst å fremst å verta disippel sjølv.
Me hadde ein pause midt i mellom desse øktene, der me fekk kaffe og ”korn” som me tok med handa frå ei store bolle,
og åt rett av handa. Etter desse møta vart me gjort stas på ved at Gelo tok oss med på eit hotell for mat. Her hadde me med
Safay, han som Gelo hadde i tankar for den nye stillinga som koordinator for arbeidet vårt i Ethiopia. Etter maten hadde
me god tid til å vera saman med evangelistane.
Me fekk tatt fleire intervju, mykje bilete. Det var stor stas å få vera saman, helsa på mange, visa broderkjærleik. Dei
synest det var stor stas at me var der saman med dei. Etter dette slutta somarkurset. Dag 6: Me hadde eigentleg tenk denne
dagen og til somarkuset, men sidan Anders var så «kort» reiste evangelistane heim, og me vende og difor vegen tilbake. Me
fekk hatt eit møte med Gelo på morgonen, drøfta utgifter til nyanset- telsen samt fått hatt eit intervju av Gelo. Deretter køyrde
me til Hawassa. Gelo følgde oss eit godt stykke på veg, til me var utanfor det mest usikre området, og var meir trygge langs
vegen. På kvelden hadde me ein liten utflukt for å sjå etter hyener. Dette er stygge dyr, men dei er ein liten del av renovasjonen
her i landet, saman med mykje fugl.

Dag 6: Sidan dette blei ein ekstra dag, fekk me tid til å gjera litt andre ting.
Me fekk besøka fleire av Anders sine kjende, koma inn i ein etiopisk heim. Her er det veldig annsleis enn i Noreg.
Det gjorde stort inntrykk å sjå korleis dei lever. Dei har veldig lite, og lever av og på veldig lite. Me var og innom skulen som
Anders hadde vore rektor på, Tabor Evangelical College.
Dag 7: Me reiste tilbake til Addis. Eg rakk å gå på maredet her å handla litt til familien.
Her er det pruting som gjeld. Bod opp og i mente, store haller med marked. Ei fin oppleving å gå der saman med mykje vanlege etioperar.
Dag 8: Me besøka ei kyrkja, og var heime hos Solomon og kona hans.
Dag 9: Me reisa heim att.
Av Mathias Aarsland

Noen bilder av personer fra ulike steder i distriktene «våre», med Gelo Gololchas
kommentarer.

Kute Sorsa er fra Harakalo-distriktet.
Hun er nyomvendt fra muslimsk bakgrunn. Hun har fem barn og kommer til
kirka med alle. Det er Oda Gambela som har fått ledet dem til Kristus.
Ektemannen tok ikke imot Jesus, men han ga henne fullt ut en tillatelse
til å følge Kristus. Be om at hun skal klare å overvinne enhver utfordring.

Denne familien kom fra islam til Kristus. Den eldre mannen har tilhørt islam helt siden ungdommen. Gud er barmhjertig.

Disse har konvertert fra islam. Nå går de på konfirmasjonstimer. De har fått ta imot sin frelser Jesus Kristus,
gjennom forkynnelsen til evangelistene fra Flymisjonen.

Disse nye konvertittene kommer fra den tradisjonelle religionen i Guji Oromo, kalt Mandoyu, til kristendommen.
De tok imot Jesus som sin frelser. De er heldige, og reddet fra Satan.